2. juli 2014

Uttesting av Slideshare og tankar om Web 2.0

Eg har lagt min første presentasjon på Slideshare:

 


Dette som del av eit oppdrag med å teste ut denne formen for web 2.0-funksjonalitet. Eg slår tre fluger i ein smekk, og har lært meg å lage Kahoots, og samtidig opplæring for andre og deling på Slideshare. Voila! - eit Kinderegg!.

Første inntrykket mitt av Slideshare er veldig kommersiellt. Her poppar det opp reklame, og det verkar rimeleg kaotisk. Som dei fleste andre tilbydarar innafor pedagogisk deling, så er dette også på engelsk, og tilpassa engelsk/amerikansk marknad og dermed også denne form for læringsstil.

Kvifor skal eg leggje den nynorske PowerPointen min på ein slik stad? Vel viss nokon kan forklare det til meg, så er det fint, for det har ikkje eg heilt forstått enno ;-) Eg har ei rekkje andre kanalar, - reklamefrie, der eg kan dele denne. Ikkje minst kan eg legge den på NDLA, og dele den med mine nynorskvenner der. Då kan det til og med hende at den beheld dei fine formateringane som ikkje kom med i overføringa til Slideshare.

Fordelen med å legge presentasjonar ein lagar på ein "internasjonal" stad er sjølvsagt at fleire kan få ta del i dei og "like", men mange vil nok bli skuffa og irriterte når dei søkjer på eit internasjonalt ord som "Kahoot", og så dukkar det opp eit språk som for dei er "kaudervelsk".

Vel, Den anbefalte fordelen med å bruke slideshare er det du ser på denne sida: Eg kan "embedde" presentasjonen inn i bloggen min, og så kommentere den mens du ser førstesida og kan klikke deg gjennom den. Det er jo fancy.

Har det nokon pedagogisk gevinst? Viss eg vil dele mine synspunkt rundt ein presentasjon, så vil eg heller hente den inn i Explain Everything, og så lage ein video av den. Det er meir dynamisk, og eg kan snakke kring kvart lysbilete. Det gir meg meir kontroll, og kan guide den som skal bruke den steg for steg.

Kjem eg til å bruke Slideshare seinare? - neppe! Embed-funksjonen er fin, men behovet mitt for "likes" er heller lavt, og eg trur eg når eit breiare publikum med å dele den på NDLA. Sorry Slideshare!

Web 2.0 og læringsplattform.

Slideshare er ein av mange tilbod innafor Web 2.0. Bloggar, wikiar, sosiale media, fildeleingskanalar og speialtenester innafor dette poppar opp som paddehattar. Vi kommuniserar og delar alt mellom himmel og jord, som aldri før, - og læring og skuleverket melder seg på for fullt.

Vi brukar Fronter for å publisere, kommunisere og vurdere elevane våre. Dette er ein lukka kanal, der vi har full kontroll. Marknaden for slike tenester er i midlertid i eksplosiv utvikling, og det er ikkje til å stikke under ein stol at funksjonaliteten til mykje av dette er både lekrare og meir tilgjengeleg. Det er viktig at vi testar ut det som fins (eller at noko gjer det for oss), slik at vi kan vurdere fordeler og ulemper.

Fordelen med å halde seg til Fronter har eg nemnt; det er eit lukka system, som skal vere trygt, - og i tillegg er det fritt for reklame.  I høve Datatilsynet sine krav, så har det også vore stillt spørsmål ved tryggleiken av data innafor Frontersystemet , men den debatten tek eg ikkje her.

Likevel er det personvern som for meg er heilt sentralt i all bruk av Web 2.0. Kor trygge er vi på at vi ivaretek omsynet til dette . Her vil eg faktisk trekkje det så langt at eg ikkje berre tenkjer på eleven sitt personvern, men læraren sitt også. Bruk av Facebook, legge presentasjonar på Slideshare, laste opp opplæringsvideoar til YouTube; viss du ikkje har tunga beint i munnen så blir heile arbeidet ditt bretta ut for heile verda med eit tastetrykk. Er det denne framtida me ynskjer? Kva gjer det med læraren sin integritet? Ver med på baletten eller meld deg ut???

Det er heilt klart at me kan få god læring av å nytte wikiar, sosiale media, quiz-verktøy, samspeling (t.. Minecraft++), men må vi heile tida eksponere kva vi gjer for heile verda? Det er ressurssvake elevar som ikkje vågar å seie eit ord i klassen ein gong, som berre les og aldri skriv på Facebook, som enno ikkje har lese ei heil side aleine i ei bok. Har dei nytte av web 2.0? Eller rettare sagt, det har dei, men kanskje andre delar enn det dei fleste i klassen har.

Det kan godt hende at endra læringssyn og nye pedagogiske metodar seier at elevar lærer best med all denne web 2.0-teknologien, men viss dette også inbefattar at alle lærarar skal eksponere seg meir eller mindre frivilleg på nett, for heile verda, så er eg litt redd for at me kjem til å miste både gode lærarar og verdifull kompetanse. Eg er også redd for at elevflokken kan bli endå meir splitta; dei som vågar og dei som ikkje vågar.

Ingen lærar kan i dag velje seg vekk frå teknologien. Web 2.0 er noko alle må forhalde seg til.

Greier vi å ivareta personvernet, greier vi oss utan tonnevis med "likes" , då trur eg at vi kan få noko positivt og konstruktivt ut av web 2.0. Det er viktig å ta dei store debattane i dei mest egna fora. Samarbeid mellom teknisk avdeling og pedagogane er heilt essensiellt for å finne dei beste "plattformene" og løysingane. Her må alle spele på lag. Det viktigaste er å kjenne godt til dei ulike verktøya, - først då kan me ta dei rette vala.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar